Gresset er grønnest der det vannes!

Det er ikke alltid mulig å få livet til å gro, vokse, grønnes, trives der vi er. Noen ganger er kravene, belastningene, historien, konfliktene for vanskelige. Noen grunnleggende endringer må til. Men mye handler også om sinnet som ser. Om hvordan vi møter vårt eget liv, elever, lærere og foreldre. Om blikket på vår egen hverdag. Og hvordan vi tar vare på menneskene rundt oss. Det er ikke per definisjon grønnere på den andre siden; det er grønnere der det vannes.

Nå er det vår og vi får stadig henvendelser fra familier som ønsker å starte på Moe eller bytte skole for barnet sitt. Kanskje har de blitt værende i en fastlåst konflikt eller kanskje er det spesielle ting de gjerne ønsker hjelp til, som de tenker at vårt skoleslag sikkert kan bidra til å forbedre. Noen tenker at vårt kristne verdisyn vil bidra til at deres barn vil bli godt ivaretatt i hverdagen. Det stemmer nok, samtidig er jeg tilhenger av å prøve å løse det som er vanskelig der man er og ihvertfall ikke gå videre uten å ha ryddet opp. Det kan også være godt med forandring og det å få en ny start kan ha stor betydning for noen.
Her er selvinnsikten avgjørende, som så ofte ellers. Hvis jeg er blant dem som frykter forandring, som ikke våger drømme, langt mindre realisere noen drømmer eller endringer, så kan jeg ha godt av å løfte blikket og kikke over på «den andre siden». Men om jeg mangler utholdenhetens fantasi og evne til å finne skatter i vanlige hverdager og mennesker jeg har hatt rundt meg lenge; da er dette ord til meg: Gresset er grønnere der det vannes. Våre elever er spirer i Guds blomstereng, men vi må vanne godt slik at de får rom til å blomstre.
Det er ikke alltid mulig å få livet til å gro, vokse, grønnes, trives der vi er. Noen ganger er kravene, belastningene, historien, konfliktene for vanskelige. Noen grunnleggende endringer må til. Men mye handler også om sinnet som ser. Om hvordan vi møter vårt eget liv, elever, lærere og foreldre. Om blikket på vår egen hverdag. Og hvordan vi tar vare på menneskene rundt oss. Det er ikke per definisjon grønnere på den andre siden; det er grønnere der det vannes.
«Det finnes to slags troskap i kjærligheten», sier en fransk forfatter på 1600-tallet, «Den ene består i at man stadig finner noe nytt å elske hos vår neste, den andre består i at man pålegger seg selv å være tro.» Trofast i relasjon og trofast i tjeneste, det bærer mye godt med seg.
Jeg tror på begge deler. Enten det gjelder kjærlighetsforhold, relasjoner til elever, samarbeid med kollegaer eller foreldre, hverdagen, troen eller livet. To slags troskap, eller to sider av troskapen. Et blikk som går på skattejakt i det allerede kjente. Og en vilje som forplikter seg til å holde ut.
Jesus er et stort forbilde også i dette. Evangeliene er fulle av fortellinger om hvordan han møtte hverdag og mennesker med kjærlighet, nysgjerrighet, respekt, og så skatter der ingen andre så dem. Og evangeliene viser oss en Gud; en Menneskesønn, som holdt ut, som elsket til det siste, som elsket oss gjennom døden og til det evige liv. Vi kan la oss inspirere og vi kan be om hjelp. Jeg har en fast morgenbønn: Takk for din nåde som er ny hver morgen. Vis meg din vei, og gi meg vilje og evne til å gå den.
Noen ganger er gresset virkelig grønnere på den andre siden, og krevet at vi har mot til oppbrudd, nye valg og frigjørende endring. Generelt gjelder at gresset er grønnere der det vannes. Særlig nå når det våres!

Victoria Holte
Rektor