Velkommen til skolestart ved vår kristne friskole!

Godt nytt år!
”Da de hadde hørt kongens ord dro de av sted. Og, se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var ”Og da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede” Matt 2:9-10

Nå har det vært jul; Her på lærerværelset henger fortsatt en stor flott julestjerne som skinner i vintermørket. I vårt samfunn i dag har man tatt blikket vekk fra den store stjernehimmelen og innover på seg selv. Nå er det DU som skal være stjerne, mye handler om å være synlig; å være litt stjerne. Programmene på TV lokker oss til å bli stjerner: Skal vi danse, Idol, MGP.. Man kan nesten få følelsen av at graden av verdi og synlighet henger sammen. Da er det en helt annen stjernehimmel man snakker om og det blir ”Stjernekamp.”
Som barn, ektefelle, bestevenn, lærer, kan man oppleve å være stjerne helt uten å være i rampelyset. Jeg har mange helt ukjente (men for meg svært kjente) stjerner rundt meg, som lyser opp og forskjønner hverdagen min, og gir håp og orienteringsmuligheter når det er mørkt. Elever som skinner, gode kollegaer her på huset, familie og venner. Da blir det stjerneskinn og ikke stjernekamp.
I beretningen om den første jula, fortelles det om tre vismenn eller konger, som tydeligvis hadde både god tid og råd, stor nysgjerrighet og sjenerøse koner. De så en ny stjerne og bega seg på langtur for å hylle den nyfødte kongen. Men det ble stjernekamp, for kong Herodes ville ikke ha en utfordrer til makten. Jeg må innrømme at jeg tenker de vise menn ikke var så vise, når de ikke skjønte hvordan Herodes ville reagere på nyheten om en kongefødsel. Men jeg lar meg utfordre av dem likevel. De festet blikket på stjernen og kastet seg ut I det. De satte tilsynelatende alt annet til side, for å finne Jesus og tilbe ham. Og stjernen fylte dem med jublende glede.
Nå er det oppstart av et nytt år og semester med skole, kor, idrett og med dette kommer følelsen av prestasjon og forventninger. Det er så utrolig lett å bli fanget av alle hverdagsgjøremål, alle forventninger hos meg selv eller andre, alle bekymringer for framtida, og glemme å feste blikket på den store stjernehimmelen og den store stjerna. Vår stjernekamp handler egentlig om hva og hvem vi tilber; hva og hvem som får plass og oppmerksomhet i vår hverdag. Jeg er ikke konge og har ikke kamel, men jeg vil feste blikket på den store stjernen, på ledestjerna, på JESUS. Også på en helt vanlig januardag som denne.

Victoria Holte
Rektor