Hvorfor nettbrett?

Moe skole hadde gammelt PC-basert IKT-utstyr med Windows XP som operativsystem. Etter april 2014 stoppet Microsoft å gi ut sikkerhetsoppdateringer til XP. Skolen hadde da valget om å kjøpe nye(re) PC-er eller satse på nettbrett.

 

PC-tettheten pr. elev var ikke all verdens. Med to datarom, ett klassesett av bærbare PC-er og ett klasserom med en til en-PC-er, var det litt varierende, og til tider begrenset, hvor mye IKT-basert undervisning elevene fikk. Vi hadde gode erfaringer med den klassen som hadde hver sin PC langs veggene i klasserommet og ønsket flere elever over til en tilsvarende løsning. Det ville kreve store ressurser å utvide infrastrukturen med strekking av både nettverks- og strømkabler. Dessuten ville flere PC-er kreve mye plass, noe vi ikke hadde.

 

Billigere og plassbesparende
Siden en nyere PC-løsning ville bli både dyrt og plasskrevende, ble tanken om nettbrett stadig mer aktuell. Nettbrett ville frigjøre mye plass i klasserommene og spare oss for omfattende kabling. Med en gunstig leasingavtale ble nettbrettløsningen til og med billigere enn å satse på å videreutvikle PC-parken.

Med videre PC-løsning så vi ingen mulighet til å få til stor PC-tetthet. Nettbrett ga oss denne muligheten. Skolestyret bestemte at alle elever fra 4. til 10. klasse skulle få hvert sitt nettbrett, og at 1. til 3. klasse (til sammen ca. 35 elever) deler på et klassesett. Alle lærerne skulle også ha hvert sitt nettbrett, i tillegg til stasjonær PC på sin arbeidspult. Stasjonær PC skulle det imidlertid også være ved kateteret i hvert klasserom slik at vi sikrer oss fleksibilitet i framvisningssituasjoner og en nødvendig motor for de digitale tavlene. Med denne omfattende nettbrettsatsingen ble vi blant de aller første grunnskolene i Norge som satset på nettbrett for alle sine elever. Dette vakte også pressens interesse, blant annet TV Vestfold (4. mars 2014) og Lørdagsrevyen i NRK1 (6. september 2014).

 

Økt læringsutbytte
Dessuten støttet vi oss på flere rapporter fra andre skoler som hadde høstet gode erfaringer med iPader. Blant disse var en stor test i Stockholm der over 2000 elever var med. Erfaringene herfra var udelt positive. Nettbrettkonferanser og andre arenaer ga også inntrykk av at flere norske skoler hevdet at innføring av nettbrett – eller «læringsbrett», som mange liker å kalle det, hadde gitt økt læringsutbytte. Skolens utsendinger til en nettbrettkonferanse i Sandefjord november 2013 skrev iPad-tips fra nettbrettkonferanse 2013, som var viktig for prosessen som ledet fram mot en beslutning.

Nettbrett gir større fleksibilitet, flere presentasjonsmuligheter og bidrar til større elevaktivitet. Touch-skjermen har inspirert mange app-produsenter til å lage gode verktøy før blant annet kombinasjon av tastatur, illustrasjoner, markering og håndskrift. Innebygd kamera og mikrofon stimulerer til gode multimedialøsninger. Med enkle tekniske løsninger kan man styrke dele- og visningskulturen i klassen. Dessuten gir et nettbrett større mobilitet, ikke minst for arbeid som krever litt bevegelse. I nettbrettet var det gode muligheter for digitale lærebøker med gode opplesings- notat- og merknadsfunksjoner. Dessuten er lagring enklere ved at det aller meste på dette feltet går automatisk.


Hvorfor iPad?

De fleste skolene som hadde innført nettbrett, hadde valgt iPad. Apple var tidlig ute med gode skoleløsninger og har et grensesnitt som i mange tilfeller lå et hestehode foran andre produsenter. Dessuten ville det være lettere å få hjelp fra andre hvis vi valgte det nettbrettet som flest hadde erfaring med.

iPad blir dessuten levert med innebygde visnings- og delingsfunksjoner som Apple-TV og AirDrop. Dette bidrar til at elever i større grad enn tidligere får vist arbeidet sitt til flere.

En viktig suksessfaktor var kursing av lærere og elever. Et firma tilbød svært gode pakkeløsninger for iPad som pedagogisk verktøy. Disse kursene har vært helt avgjørende for at satsingen skulle lyktes.